Sivilombudsmannen kritisk til NAV

Mangel på kompetanse hos NAV–ansatte fører til at funksjonshemmede får liten eller mangelfull informasjon om rettigheter og ytelser

Det er konklusjonen Sivilombudsmannen har kommet fram til i sin undersøkelse av NAVs saksbehandling overfor funksjonshemmede og deres familier. Ombudet har vært i kontakt med åtte foreninger under Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), for å få informasjon om deres erfaringer med NAV. De åtte foreningene representerte tilnærmet alle aldersgrupper og et bredt spekter av funksjonshemninger.

Etter henvendelsen til de åtte foreningene hadde ombudsmannen møter med Mental Helse Norge, Multippel Skleroseforbundet, Norsk Epilepsiforbund og Foreningen for hjertesyke barn.

Foreningenes samlede erfaringer med NAV ble sammenfattet i to hovedtemaer:

NAVS veiledningsplikt og informasjonsansvar og NAVs utrednings- eller undersøkelsesplikt.

Medlemmene i de forskjellige foreningene har gitt mange tilbakemeldinger om at det lokale NAV-kontoret gir mangelfull eller liten informasjon om enkeltpersoners rettigheter. Det blir også gitt lite generell informasjon om hvilke ytelser eller stønader en funksjonshemmet kan ha krav på.

Det er en vanlig oppfatning blant foreningens medlemmer at ansatte i NAV ofte kan virke avvisende til spørsmål som stilles muntlig.

Mange synes også det er problematisk at NAVs rådgivende lege skal overprøve erklæringer fra leger som er spesialister på deres sykdom. Flere av foreningene påpekte at dokumentene som følger søknadene fra søkernes egne leger er grundige og utfyllende, nettopp for å bøte på manglende kunnskap hos saksbehandler og rådgivende lege i NAV.

Ordvalg og form kan ofte gjøre vedtak vanskelige å forstå og vanskelige å forholde seg til. Flere klaget også over liten eller sen informasjonsutveksling mellom forvaltningsorganene og mellom kommunene når en stønadsberettiget flytter.

Ombudsmannen besøkte også et lokalt NAV-kontor der han fikk orientering om NAV-reformens konsekvenser og utfordringer for lokalkontoret og arbeidet med kompetanseheving og brukermedvirkning.

Det er også bedt i brevs form om en redegjørelse fra NAV om deres erfaringer og oppfatninger om overholdelse av utrednings- og undersøkelsesplikten, veiledningsplikten og informasjonsansvaret, som foreningene mener er for dårlig. Det ble spesielt bedt om opplysninger rundt rutiner for å ivareta saksbehandlernes (første linja) behov for generell kunnskap om spesielle sykdommer og påfølgende behov.

Sivilombudsmannen mener

- Den påståtte veiledningssvikt som ble tatt opp og problematisert av FFOs underorganisasjoner i forbindelse med mine undersøkelser, gjaldt først og fremst svikt ved den personlige veiledningen brukeren mottok fra saksbehandler (…). Noen ganger førte saksbehandlers veiledningssvikt til at søknadsprosessen ble tyngre for brukeren både mentalt og faktisk/praktisk enn den ellers ville ha vært. Det er uheldig hvis slikt skjer.

Enda mer alvorlig er det hvis veiledningssvikten resulterer i at en bruker søker om og får innvilget en annen ytelse enn den han/hun burde ha fått. (…) Svært alvorlig er det også at veiledningssvikten, ifølge den funksjonshemmedes interesseorganisasjoner i noen tilfeller førte til at den funksjonshemmede brukeren mistet motet eller troen på at det overhodet nyttet å søke om en ytelse som han eller hun overveiende sannsynlig ville ha krav på etter folketrygdloven.

(…) viktigheten av at brukerne konsekvent blir møtt med en respektfull, åpen og lyttende holdning, kan derfor vanskelig understrekes sterkt nok. Holdningsarbeidet overfor de ansatte på NAV-kontorene bør derfor fokusere sterkt på at de som er med og forvalter folketrygdloven (og arbeidsmarkedstjenesteloven) i enkeltsaker dermed er delaktige i behandlingen av saker som ofte vil være av stor betydning for brukernes økonomiske trygghet.

Jeg forventer således at direktoratet i det videre arbeidet med å forbedre og utvikle de ansattes fagkunnskap innen arbeid og helse, de ansattes evne til å ”kartlegge brukernes behov”, og hele etatens kompetanse og kultur med sikte på reel brukermedvirkning både for brukerne og deres organisasjoner også tar hensyn til de kritiske synspunktene på førstelinjens overholdelse av veiledningsplikten og informasjonsansvaret som har kommet frem i forbindelse med undersøkelsene herfra.

Vil følge opp

Sivilombudsmannen ber i sitt brev om at direktoratet overveier å fastsette retningslinjer for hvordan de skal møte brukere med behov for at deres tjenestebehov tilpasses den øvrige familiens tjenestebehov. Dette gjelder også for familier med barn med spesielle behov.

Ombudsmannen ønsker at det etableres egne kontaktpersoner i fylkene for familier som har flere medlemmer med sammensatt behov, særlig der det er flere barn i samme familie med behov.

Når NAV-reformen har virket en tid, varsler ombudsmannen at han vil vurdere en ny undersøkelse, særlig i forhold til den individuelle brukermedvirkningen i praksis er blitt implementert i beslutningsprosessene og i utformingen av tjenestetilbudene.

Han ber også om å bli holdt orientert om hvorledes Arbeids- og velferdsdirektoratet vil følge opp de henstillinger og synspunkter han har gitt uttrykk for i brevet.

Les mer om kritikken mot NAV i Aftenposten

Publisert: 27. mars 2008 av Anette Alexandra Dey
Sist endret 27. mars 2008 av Anette Alexandra Dey    Siste 5   �